1:På den tid fikk fjerdingsfyrsten Herodes høre ryktet om Jesus, 2:og han sa til sine tjenere: Dette er døperen Johannes; han er opstanden fra de døde, og derfor er det disse krefter er virksomme i ham. 3:Herodes hadde grepet Johannes og bundet ham og kastet ham i fengsel for Herodias' skyld, som var hans bror Filips hustru. 4:For Johannes hadde sagt til ham: Det er dig ikke tillatt å ha henne. 5:Og han vilde gjerne slå ham ihjel, men fryktet for folket; for de holdt ham for en profet. 6:Men da det var Herodes' fødselsdag, danset Herodias' datter for dem, og Herodes syntes om henne; 7:derfor lovte han med ed å gi henne hvad hun vilde be om. 8:Men hun sa efter sin mors råd: Gi mig hit døperen Johannes' hode på et fat! 9:Og kongen blev ille til mote, men for sine eders og for gjestenes skyld bød han at det skulde gis henne, 10:og han sendte sine folk avsted og lot Johannes halshugge i fengslet. 11:Og de kom med hans hode på et fat og gav det til piken, og hun bar det til sin mor. 12:Og hans disipler kom til og tok hans legeme og begravde det; og de gikk og fortalte det til Jesus. 13:Da Jesus hørte det, drog han derfra i en båt avsides til et øde sted, og da folket fikk høre det, fulgte de efter ham til fots fra byene. 14:Og da han gikk i land, så han meget folk, og han ynkedes inderlig over dem og helbredet deres syke. 15:Men da det var blitt aften, gikk hans disipler til ham og sa: Stedet er øde, og det er alt sent på dagen; la derfor folket fare, så det kan gå bort i byene og kjøpe sig mat! 16:Men Jesus sa til dem: De har ikke nødig å gå bort; gi I dem å ete! 17:De sa til ham: Vi har ikke mere her enn fem brød og to fisker. 18:Men han sa: Hent dem hit til mig! 19:Og han bød at folket skulde sette sig ned i gresset, tok de fem brød og de to fisker, så op mot himmelen og velsignet dem; og han brøt brødene og gav dem til disiplene, og disiplene gav dem til folket. 20:Og de åt alle og blev mette; og de tok op det som blev tilovers av stykkene, tolv kurver fulle. 21:Men de som hadde ett, var omkring fem tusen menn foruten kvinner og barn. 22:Og straks nødde han sine disipler til å gå i båten og sette over til hin side før ham, inntil han hadde latt folket fare. 23:Og da han hadde latt folket fare, gikk han avsides op i fjellet for å bede; og da det var blitt aften, var han der alene. 24:Men båten var alt midt ute på sjøen og arbeidet hårdt mot bølgene, for vinden var imot. 25:Men i den fjerde nattevakt kom han til dem, vandrende på sjøen. 26:Og da disiplene så ham vandre på sjøen, blev de forferdet og sa: Det er et spøkelse, og de skrek av redsel. 27:Men Jesus talte straks til dem og sa: Vær frimodige; det er mig, frykt ikke! 28:Da svarte Peter ham og sa: Herre! er det dig, da byd mig komme til dig på vannet! 29:Han sa: Kom! Og Peter steg ut av båten og gikk bortover vannet for å komme til Jesus. 30:Men da han så det hårde vær, blev han redd og begynte å synke; da ropte han: Herre, frels mig! 31:Og Jesus rakte straks hånden ut og tok fatt i ham og sa til ham: Du lite troende! hvorfor tvilte du? 32:Og da de steg i båten, la vinden sig. 33:Men de som var i båten, kom og falt ned for ham og sa: Sannelig, du er Guds Sønn! 34:Og da de var faret over, kom de til Gennesarets land. 35:Og da folket på dette sted kjente ham igjen, sendte de bud i hele landet deromkring, og de førte til ham alle dem som hadde ondt, 36:og bad ham at de bare måtte få røre ved det ytterste av hans klædebon; og alle de som rørte ved det, blev helbredet.