Evangeliet etter Matteus, kapittel 20
1: Lignelsen om arbeiderne i vingården, 1-16. Jesus forutsier for tredje gang sin lidelse, død og opstandelse, 17-19, refser Sebedeus' sønner og formaner til ydmykhet, 20-28; helbreder to blinde ved Jeriko, 29-34.
1:For himlenes rike er likt en husbond som gikk ut tidlig om morgenen for å leie arbeidere til sin vingård. 2:Og da han var blitt enig med arbeiderne om en penning om dagen, sendte han dem bort til sin vingård. 3:Og han gikk ut ved den tredje time og så andre stå ledige på torvet, 4:og til dem sa han: Gå også I bort til vingården, og hvad rett er, vil jeg gi eder. Og de gikk avsted. 5:Atter gikk han ut ved den sjette og den niende time og gjorde likeså. 6:Og han gikk ut ved den ellevte time og fant andre stående der, og han sa til dem: Hvorfor står I her ledige hele dagen? 7:De sa til ham: Fordi ingen har leid oss. Han sa til dem: Gå også I bort til vingården! 8:Men da det var blitt aften, sa vingårdens herre til sin forvalter: Kall arbeiderne frem og gi dem deres lønn; begynn med de siste og end med de første! 9:Så kom de som var leid ved den ellevte time, og de fikk hver sin penning. 10:Men da de første kom, tenkte de at de skulde få mere; men de fikk hver sin penning de også. 11:Men da de fikk den, knurret de mot husbonden og sa: 12:Disse siste har bare vært her en time, og du har gjort dem like med oss som har båret dagens byrde og hete. 13:Men han svarte en av dem og sa: Min venn! jeg gjør dig ikke urett, blev du ikke enig med mig om en penning? 14:Ta ditt og gå! Men jeg vil gi denne siste like så meget som dig. 15:Eller har jeg ikke lov til å gjøre med mitt hvad jeg vil? eller er ditt øie ondt fordi jeg er god? 16:Således skal de siste bli de første, og de første de siste; for mange er kalt, men få utvalgt. 17:Og da Jesus drog op til Jerusalem, tok han de tolv disipler til side og sa til dem på veien: 18:Se, vi går op til Jerusalem, og Menneskesønnen skal overgis til yppersteprestene og de skriftlærde, og de skal dømme ham til døden 19:og overgi ham til hedningene til å spottes og hudstrykes og korsfestes; og på den tredje dag skal han opstå. 20:Da gikk Sebedeus-sønnenes mor til ham med sine sønner, falt ned for ham og bad ham om noget. 21:Han sa til henne: Hvad vil du? Hun sa til ham: Si at disse mine to sønner skal sitte, den ene ved din høire og den andre ved din venstre side i ditt rike! 22:Men Jesus svarte og sa: I vet ikke hvad det er I ber om. Kan I drikke den kalk jeg skal drikke? De sa til ham: Det kan vi. 23:Han sa til dem: Min kalk skal I nok drikke; men å sitte ved min høire og ved min venstre side, det tilkommer det ikke mig å gi nogen, men det gis dem som det er beredt av min Fader. 24:Da de ti hørte dette, blev de harme på de to brødre. 25:Men Jesus kalte dem til sig og sa: I vet at fyrstene hersker over sine folk, og deres stormenn bruker makt over dem. 26:Så skal det ikke være blandt eder; men den som vil bli stor iblandt eder, han skal være eders tjener, 27:og den som vil være den første blandt eder, han skal være eders træl, 28:likesom Menneskesønnen ikke er kommet for å la sig tjene, men for selv å tjene og gi sitt liv til en løsepenge for mange. 29:Og da de gikk ut fra Jeriko, fulgte meget folk ham. 30:Og se, to blinde satt ved veien, og da de hørte at det var Jesus som gikk forbi, ropte de: Miskunn dig over oss, Herre, du Davids sønn! 31:Folket truet dem at de skulde tie; men de ropte enda mere og sa: Herre, miskunn dig over oss, du Davids sønn! 32:Og Jesus stod stille og kalte på dem og sa: Hvad vil I jeg skal gjøre for eder? 33:De sa: Herre! at våre øine må bli oplatt! 34:Da ynkedes Jesus inderlig og rørte ved deres øine; og straks fikk de sitt syn igjen, og de fulgte ham.