1:Og da de kom nær til Jerusalem og var kommet til Betfage ved Oljeberget, da sendte Jesus to disipler avsted og sa til dem: 2:Gå inn i den by som ligger rett for eder, og straks skal I finne en aseninne bundet og en fole hos den; løs dem, og før dem til mig! 3:Og dersom nogen sier noget til eder, da skal I si: Herren har bruk for dem; så skal han straks sende dem. 4:Men dette skjedde forat det skulde opfylles som er talt ved profeten, som sier: 5:Si til Sions datter: Se, din konge kommer til dig, saktmodig og ridende på et asen, på trældyrets fole. 6:Disiplene gikk da avsted og gjorde som Jesus bød dem; 7:de hentet aseninnen og folen, og la sine klær på dem; og han satte sig oppå. 8:Og størstedelen av folket bredte sine klær på veien, andre hugg grener av trærne og strødde dem på veien, 9:og folket som gikk foran og fulgte efter, ropte: Hosianna Davids sønn! Velsignet være han som kommer i Herrens navn! Hosianna i det høieste! 10:Og da han drog inn i Jerusalem, kom hele byen i bevegelse og sa: Hvem er dette? 11:Men folket sa: Dette er profeten Jesus fra Nasaret i Galilea. 12:Og Jesus gikk inn i Guds tempel og drev ut alle dem som solgte og kjøpte i templet, og pengevekslernes bord og duekremmernes stoler veltet han, 13:og han sa til dem: Det er skrevet: Mitt hus skal kalles et bedehus. Men I gjør det til en røverhule. 14:Og det kom blinde og halte til ham i templet, og han helbredet dem. 15:Men da yppersteprestene og de skriftlærde så de undergjerninger han gjorde, og barna som ropte i templet: Hosianna Davids sønn! da blev de vrede og sa til ham: 16:Hører du hvad disse sier? Men Jesus sa til dem: Ja! Har I aldri lest: Av umyndiges og diendes munn har du beredt dig lovprisning? 17:Og han forlot dem og gikk utenfor byen til Betania, og var der natten over. 18:Om morgenen, da han gikk til byen igjen, blev han hungrig, 19:og da han så et fikentre ved veien, gikk han bort til det, men fant ikke noget på det uten bare blad. Da sa han til det: Aldri i evighet skal det mere vokse frukt på dig. Og straks visnet fikentreet. 20:Og da disiplene så det, undret de sig og sa: Hvorledes gikk det til at fikentreet straks visnet? 21:Men Jesus svarte og sa til dem: Sannelig sier jeg eder: Dersom I har tro og ikke tviler, da skal I ikke alene kunne gjøre dette med fikentreet, men endog om I sier til dette fjell: Løft dig op og kast dig i havet, så skal det skje; 22:og alt det I beder om med tro i eders bønn, det skal I få. 23:Og da han var kommet inn i templet og lærte der, gikk yppersteprestene og folkets eldste til ham og sa: Med hvad myndighet gjør du dette, og hvem har gitt dig denne myndighet? 24:Jesus svarte og sa til dem: Også jeg vil spørre eder om en ting; sier I mig det, da skal også jeg si eder med hvad myndighet jeg gjør dette. 25:Johannes' dåp, hvorfra var den? fra himmelen eller fra mennesker? Da tenkte de ved sig selv og sa: Sier vi: Fra himmelen, da sier han til oss: Hvorfor trodde I ham da ikke? 26:Men sier vi: Fra mennesker, da frykter vi for folket; for alle holder Johannes for en profet. 27:De svarte da Jesus og sa: Vi vet det ikke. Da sa også han til dem: Så sier heller ikke jeg eder med hvad myndighet jeg gjør dette. 28:Men hvad tykkes eder? En mann hadde to sønner, og han gikk til den ene og sa: Sønn, gå idag og arbeid i min vingård! 29:Men han svarte: Jeg vil ikke. Men siden angret han det og gikk. 30:Og han gikk til den andre og sa det samme til ham. Han svarte: Ja, herre! men gikk ikke. 31:Hvem av de to gjorde nu farens vilje? De sier: Den første. Jesus sier til dem: Sannelig sier jeg eder at toldere og skjøger kommer før inn i Guds rike enn I. 32:For Johannes kom til eder på rettferdighets vei, og I trodde ham ikke, men tolderne og skjøgene trodde ham; men I, enda I så det, angret I det ikke siden, så I trodde ham. 33:Hør en annen lignelse: Det var en husbond som plantet en vingård, og han satte et gjerde omkring den og gravde en vinperse i den og bygget et tårn, og så leide han den ut til vingårdsmenn og drog utenlands. 34:Da det nu led mot frukttiden, sendte han sine tjenere til vingårdsmennene for å ta imot den frukt som han skulde ha; 35:og vingårdsmennene tok hans tjenere: en slo de, en drepte de, en stenet de. 36:Atter sendte han andre tjenere, flere enn de første, og de gjorde likeså med dem. 37:Men til sist sendte han sin sønn til dem og sa: De vil undse sig for min sønn. 38:Men da vingårdsmennene så sønnen, sa de sig imellem: Dette er arvingen; kom, la oss slå ham ihjel, så vi kan få hans arv! 39:Og de tok ham og kastet ham ut av vingården og slo ham ihjel. 40:Når nu vingårdens herre kommer, hvad skal han da gjøre med disse vingårdsmenn? 41:De sier til ham: Ille skal han ødelegge disse illgjerningsmenn, og vingården skal han leie ut til andre vingårdsmenn, som gir ham frukten i rette tid. 42:Jesus sier til dem: Har I aldri lest i skriftene: Den sten som bygningsmennene forkastet, den er blitt hjørnesten; av Herren er dette gjort, og det er underfullt i våre øine? 43:Derfor sier jeg eder: Guds rike skal tas fra eder og gis til et folk som bærer dets frukter. 44:Og den som faller på denne sten, han skal knuses, men den som den faller på, ham skal den smuldre til støv. 45:Og da yppersteprestene og fariseerne hørte hans lignelser, skjønte de at han talte om dem. 46:Og de søkte å gripe ham, men fryktet for folket; for det holdt ham for en profet.